Dette innlegget er en utmerket anledning til å skrive om ISI-systemet, det jeg lovet en venn i veldig lang tid. Men det er også en mulighet til å gjennomgå hvor godt historien rimer (eller dårlig). For noen år siden, omtrent to, Jeg så den i en møbelbutikk, sannsynligvis Kika, en bok på tysk om Ignaz Semmelweis. Det var på tysk, så i tysktalende land, sannsynligvis i Østerrike, den var ikke solgt. Det er det jeg gjør, Jeg tar bøkene som ikke selges til møbelbutikker. Jeg ville kjøpe den, men det kunne ikke gjøres. Jeg holdt den i hånden med morderiske tanker, rett foran kameraene. Da jeg gikk andre gang for å be om det, det var ikke mer, de hadde lagt andre bøker eller jeg visste ikke hvor jeg skulle lete etter det lenger. Jeg angrer selv nå. At jeg ikke har lest en tysk bok på en stund, i tillegg er historien om Ignaz Semmelweis veldig smertefull og viser faktisk hvordan vitenskapen fungerer, spesielt medisinsk vitenskap, men ikke bare. Den ungarske legen Semmelweis (1818-1865) gjorde en ekstraordinær oppdagelse i en tid da bakterier og hvordan de forårsaker sykdom var ukjent (selv om ideer om deres eksistens stammer fra middelalderen, fra svartedaudens tid). De første mikroskopene hadde fremhevet noen bittesmå organismer som falt i vannet, men fortsatt ble smittsomme sykdommer produsert av ... miasmer, ifølge offisiell vitenskap.
Hva gjør Semmelweis?? Observă ca în spitale, mødredødeligheten var av 3 ganger hyppigere enn ved fødsel med jordmødre. Puerperal feber var dødsårsaken for disse kvinnene, og ved å vaske hendene med en spesiell løsning (trivielt nå, basert på klor), utviklet av ham, dens forekomst er redusert til mindre enn 1%. Ignaz skrev også en bok om det. Og publisert. Men hva betyr det? Han ble latterliggjort av datidens medisinske elite. Han fikk et nervøst sammenbrudd og havnet på et sinnssykehjem, unde după 14 dager han døde som følge av koldbrann forårsaket av julingene administrert av vaktene.
Pare dincolo de tragedie? Skjebnens ironi, å dø av det du praktisk talt kunne ha forhindret! Hvordan verden så ut før antibiotika? Ce însemna atunci o infecție? Sminken for skrekkfilmer nå er latterlig sammenlignet med virkeligheten den gang.
Sånn går det hvis du prøver å gjøre det bra, hvis du kommer på nye ideer. Selvmord eller galskap. Jeg vet ikke hva som er verst. Men det mest smertefulle er at det er innflytelsesrike mennesker som latterliggjør en lege som bare sier at det er mulig, hva han lærte på college, men også fra hverdagens praksis, redusere hyppigheten av alvorlige effekter av en virusinfeksjon ved å håndtere betennelse. Jeg mener, ikke kom med funn, men å bruke det du lærte på skolen. Hva gjør Dr. Groșan?, kanskje med andre stoffer med lignende effekt, noen leger i Afrika gjør det sikkert, India eller andre land uten krav, unde se pare că efectele covid nu sunt atât de dureroase ca la noi. Det er ikke bare det at det er flere ungdommer der, e mai cald etc. Der står samfunnsomsorgen mye sterkere, utover andre faktorer. Moașele din poveste adică… Și nu atâtea somități care sa spună medicilor și farmaciștilor ce să facă în cele mai mici amănunte cazul unui virus de răceală muntant. Asta în condițiile în care ieri l-am auzit pe Andrei Baciu că nu știa că există substanțe care ar putea combate furtuna citokinică.
„În atenția colegilor din presa, un pont de investigație:
Cum știi că un medic e cu adevărat un cercetător și nu un impostor care se plimbă pe la televizor pretinzând că are un tratament minune?
Veldig enkelt. Trebuie să aibă în CV publicații științifice, adică articole cu câteva caracteristici obligatorii:
1. Idee originală și protocol de cercetare
2. Studii în condiții controlate strict
3. Verifiserte konklusjoner
4. Opinii ale altor medici reputați, într-un proces numit „peer review” care certifică calitatea știintifică a materialului.
Am căutat de curiozitate să vad care e activitatea științifică a doamnei Flavia Groșan, for eksempel.
Am găsit un singur articol din 2011, publicat în Jurnalul de Chimioterapie Microbială Oxford. Det er ikke hennes studie, ci al unui medic din străinătate. La care ea a participat, alături de alte câteva zeci de cadre medicale, din care destui români.
În el, medicii au dat două antibiotice pacienților cu pneumonie și au urmărit efectele. Doamna Groșan a avut probabil câțiva pacienți înrolați și a trimis datele cercetătorilor din străinătate care au scris articolul.
https://academic.oup.com/…/66/suppl_3/iii19/669346…
Asta e activitatea ei științifică într-o publicație reputată globală pe care am putut s-o găsesc. E menționată la „și alții care ne-au ajutat” într-un singur articol. Nu mă îndoiesc însă că mai are și alte articole publicate în România, căci aici avem o groază de reviste medicale de nișă, cu impact științific real de obicei redus.
Însă ca om de știință reputat și care contează… ei bine, putem spune destul de simplu că doamna Groșan nu a depășit Bihorul în mod semnificativ.
Deci, dragi colegi din presă, en bro: Dacă vreți să aflați câte parale face în lumea științifică unul dintre medicii care apar la televizor, căutați-i numele în Google Scholar. E varianta motorului de căutare care indexează articolele științifice care contează cu adevărat. Mai sunt utile și PubMed sau ResearchGate.
Vă las plăcerea să descoperiți acolo și operele științifice ale Adinei Alberts, for eksempel. Hint: det blir veldig vanskelig...)
Cu plăcere.”
